Lokalstyret i Norge

GenLex

Denne artikkelen omhandler lokalstyret i Norge i følgende tidsperioder: Ca 1500 - 1660, 1660 - 1814 og etter 1814.

Ca 1500 - 1660

Omkring 1530 var det fire hovedlen i Norge: Båhus, Akershus, Bergenhus (med Nord-Norge) og Trondheim. Innenfor hovedlenene var det omkring 1530 ca 30 smålen i tillegg til selve slottslenene.

I 1660 hadde Norge ni hovedlen: Akershus, Tønsberg, Skien (Bratsberg), Agdesiden, Stavanger, Bergenhus, Trondheim, Nordlandene og Vardøhus. Antall smålen var redusert til 17.

Fogden arbeidet fram til 1630-årene for lensherren. Fogden hadde blant annet ansvar for skatteutskrivinger, han hadde påtalemyndighet og han var administrator av bygdetinget. I 1630-årene ble fogden kongelig tjenestemann, og landet ble inndelt i faste fogderier.

Ved forordning av 31. juli 1591 ble sorenskriverstillingen opprettet. Sorenskriveren var fra 1591 bare tingskriver. Fra 1630-årene ble han også dommer.

Fra 1630-årene var fogd, sorenskriver og prest kjernen i lokalforvaltningen. Omkring 1630 var det 50 - 60 fogder og sorenskrivere i Norge.

1660 - 1814

Ved forordning av 1. februar 1662 ble begrepet len erstattet med amt, og fra 1671 ble Norge inndelt i fire hovedamt eller stiftsamt med åtte underliggende amter:

• Hovedamt: Akershus
  • Amt: Smålenene, Brunla
• Hovedamt: Agdesiden (Kristiansand)
  • Amt: Bratsberg, Stavanger
• Hovedamt: Bergenhus
  • Amt: Halsnøy klostergods, Hardanger, Nordlandene
• Hovedamt: Trondheim
  • Amt: Romsdalen, Vardøhus

Følgende endringer ble gjort i amtsinndelingen:

• 1673: Brunla amt blir delt i grevskapene Laurvigen og Griffenfeldt (senere Jarlsberg).
• 1685: Buskerud, Nedenes, Lister og Mandal blir skilt ut som egne amter. Stiftsamtsmannen for Agdesiden blir flyttet fra Stavanger til Kristiansand.
• 1757: Opplandenes amt blir skilt ut som eget amt i Akershus stiftsamt.
• 1763: Bergenhus amt blir delt i Søndre og Nordre Bergenhus amter.
• 1781: Opplandenes amt blir delt i Kristians amt (Oppland) og Hedemarken.
• 1784: Senja, Tromsø og Vardøhus ble slått sammen til Finnmarkens amt.
• 1804: Trondheim stiftsamt blir delt i Søndre og Nordre Trondheims amt.
• 1821: Grevskapene ble slått sammen til Jarlsberg og Larvik amt.

Etter 1660 ble amtmannen (i hovedamtene - stiftsamtmannen) lensherrenes arvtaker. Fogden var ansvarlig for all oppebørsel i fogderiet, han hadde offentlig påtalemyndighet og politimyndighet. Bondelensmannen var fogdens betjent i det enkelte bygdelag. Sorenskriveren var dommer, skifteforvalter og notarius publicius i sitt distrikt. Fra 1660 var det 38 fogderier i Norge.

Etter 1814

Grunnloven av 1814 inneholdt ingen bestemmelser om styret på bygdene og i byene. Derfor fortsatte lokalforvaltningen stort sett som før 1814.

Med formannskapslovene i 1837 ble det opprettet nye, folkevalgte organer både i bygder og byer. Landet ble da inndelt i 355 herredskommuner og 37 bykommuner. Ved siden av disse primærkommunene ble det opprettet amtskommuner som skulle omfatte alle herredene i et amt.

Amtsinndelingen besto i hovedtrekk uendret på hele 1800-tallet, inntil Tromsø ble skilt ut fra Finnmarken i 1866 og tallet på amt ble 20: Kristiania, Smålenene, Akershus, Hedemarken, Kristians, Buskerud, Jarlsberg og Larvik, Bratsberg, Nedenes, Lister og Mandal, Stavanger, Søndre Bergenhus, Bergen, Nordre Bergenhus, Romsdal, Søndre Trondheim, Trondheim, Nordre Trondheim, Nordland, Tromsø, Finnmark.

I 1918 ble amtsbetegnelsen byttet ut med fylke, og de fleste fylker fikk nye navn, dem vi kjenner i dag.

Bergen gikk inn i Hordaland fylke i 1972.